Kilde: Promethean Action (YouTube)
Her er president Trump torsdag der han snakker om at Mark Carney gjorde Canada til et assosiert medlem av EU forrige uke. »Nei, jeg synes det er latterlig. Se, hele greia med Canada, Canada har vært en forferdelig handelspartner. Og nei, jeg ser ikke det skje. Og hvis de gjør det, hvis jeg tror det på noen som helst måte er en fiendtlig handling, vil jeg innføre svært alvorlige tollsatser eller slutte å handle med Europa på mange ting. Så hvis de gjør det, hvis Europa gjør det med en dårlig hensikt — hvis det er en god hensikt, er det greit. Er det en dårlig hensikt, innfører vi svært tunge tollsatser på Europa.«
Han sa det var latterlig. Men han satte også en betingelse. Hvis han bestemmer at det er fiendtlig, vil han ikke bare innføre tunge tollsatser på EU — han vil slutte å handle med Europa. Punktum. Og det er fiendtlig.
Marco Rubio tilbrakte forrige uke i Latin-Amerika med å sette deler av Amerikas svar på plass. Han stenger ned narkotikahandelen og sikrer den sørlige grensen. Det er bemerkelsesverdig i seg selv, men det frigjør også energi til å stanse EU-globalistene fra å komme noen vei nær å overta den nordlige grensen. Her er utenriksminister Rubio i Peru 10. september. »Dette er transnasjonale terrororganisasjoner som ikke respekterer suverene grenser og opererer i flere land med samme mål og hensikt: å utnytte land og utnytte innbyggerne deres, og skade dem. Og jeg er svært glad for å høre kunngjøringen om at Peru skal bli en del av Amerikas skjold. Hva er det et skjold mot? Det er et skjold mot disse truslene mot suvereniteten til disse uavhengige nasjonene. Det er et skjold mot disse transnasjonale kriminelle gruppene som i mange tilfeller har mer penger og bedre militært utstyr enn staten. Det er uakseptabelt. Og den eneste måten å beseire det på er å møte det med kraft. Og det er derfor president Fujimori ble valgt, fordi hun fortalte folket i dette landet at hun ville møte denne trusselen og beseire den, og vi vil hjelpe henne.«
Valget av Kiki Fujimori som Perus nye president setter enda en dolk i hjertet på narkotikahandelen. Det stanser også Kinas inntrengning på den vestlige halvkule, som fulgte den kriminelle omdanningen av mange av våre naboer i sør til diverse mislykkede narkostater. Sammenlign et kart over Latin-Amerika i 2023 med nå, og du ser en enorm forvandling. Under Joe Biden hadde de fleste av disse nasjonene sosialistiske, korrupte regjeringer som tjente på narkotikahandelen. Nå søker det nye flertallet, som Peru, å gjøre slutt på narkotika, terrorisme og gjeldsslaveri.
Rubio besøkte også Colombia og Ecuador på denne reisen. 16. september utpekte president Trump 23 land som store narkotikaprodusenter eller transittland for narkotika. 15 av disse landene ligger på vår halvkule, sør for grensen. Med Perus inntreden deltar nå alle disse landene, med unntak av Venezuela, Mexico og Nicaragua, i Operasjon Skjold av Amerika. Den bruker våre militære styrker sammen med deres, satellitter og finansiell krigføring mot kartellene, med mål om å totalt utrydde narkotikahandelen. Selv om de ikke er medlemmer, har både Mexico og Venezuela tatt betydelige grep det siste året mot narkoterrorister i samarbeid med USA.
Rubios møte med Kiki Fujimori er spesielt betydningsfullt. Hennes far, Alberto Fujimori, førte en ubønnhørlig krig mot narkotikahandelen i Peru og Latin-Amerika generelt. Han ble styrtet etter at George Soros og Madeleine Albrights National Endowment for Democracy iscenesatte et fargerevolusjonskupp mot ham i november 2000. Et bidrag på 1 million dollar fra Soros til rivalen Alejandro Toledos kampanje, sammen med den vanlige korrupsjonsskandalen, gjorde jobben. Fujimori tilbrakte deretter 15 år i fengsel, og Peru ble en mislykket narkostat.
Dette bildet fra 1999 viser sjefen for New York-børsen, Richard Grasso, som omfavner Raúl Reyes, en leder i det colombianske narkotikagjengen FARC. Grasso sa at han støttet den colombianske regjeringens fredsprosess med narkoterroristene. Den fredsprosessen satte FARC ved makten i Colombia mens narkotikaprofitten strømmet til Wall Street og City of London. Grassos omfavnelse av FARC-lederen er ganske typisk for hva som pågikk den gangen.
Så den sørlige grensen vår blir endelig sikret. Overgangene er kraftig redusert, sammen med narkotikaprofitten. Nå skal vi ta for oss globalistene som forsøker å skape en andre front på den nordlige grensen. Men før vi snakker om det: hvis denne historien fascinerer deg, finnes det flere som den i vårt gratis nyhetsbrev på Prometheianaction.com. Lenken ligger i beskrivelsen.
Av alle overskriftene om Mark Carneys forsøk på å gi Canada bort til EU forrige uke, er denne fra Chatham House — tenketanken til det moderne britiske finansimperiet — den mest avslørende: «Kobling uten fusjon». Det er ikke noen eksotisk ny sexhandling, selv om man kanskje skulle tro det. Selv om det på mange måter faktisk beskriver hvor pervers hele denne ideen er.
Her er statsminister Mark Carney som tilbyr Canada til EU på torsdag. »Jeg foreslår ikke en tredje blokk for å bli en stormaktsrival, bare med bedre manerer. Vi søker ikke makt for å dominere andre. Tvert imot, vi søker motstandsdyktighet, slik at ingen — ingen — kan kontrollere våre åpne markeder, svekke vår suverenitet, true vår territorielle integritet, eller undergrave våre friheter, våre demokratier, vår rettsstat.«
I den uttalelsen, uten å nevne Trump ved navn, anklager Carney USA for alt det dårlige han nevner. Han sier: «Vi er mobbere som undergraver den regelbaserte etterkrigsordenen.» Det er den ordenen der USA mer eller mindre var en følende, postindustriell koloni før Donald Trump. Vi kommer til president Trumps overraskende svar på dette i går om et øyeblikk. Det forklarer hvorfor han virker så rolig om alt sammen. Men først, la oss se på den dypere historien bak Mark Carneys spydige angrep.
Han er neppe noen «Mr. Nice Guy» som beskytter demokratiet. Som sjef for Bank of England forsøkte Carney å erstatte dollaren som verdens reservevaluta — noe som selvsagt ville kollapse vår økonomi. Han ledet deretter innsatsen for å etablere et verdensomspennende strupetak på all kreditt, slik at den kun strømmet til primitiv grønn teknologi. Det var også et angrep. Innen 4 måneder etter at han ble Canadas statsminister, var Carney på bakken i Ukraina og smisket for Zelenskyj. Han sa til dem at de skulle fortsette krigen med Russland mens president Trump prøvde å skape fred. Og han signerte nettopp en 100-årsavtale om at Canada skal støtte Ukraina i en permanent krig med Russland, selv om det betyr å sprenge verden i lufta. Storbritannia er den eneste andre nasjonen med en slik vanvittig 100-årsavtale.
Forrige uke, mandag, sa Nord-Irland, Skottland og Wales også at de ønsket å bli med i EU, om nødvendig ved å forlate Storbritannia. Innen slutten av uken sa Australia og New Zealand at de vurderte å bli med Canada inn i EU. Dette er alt sammen svært merkelig. Selv Jamie Dimon sier at Carney fantaserer, og at EU totalt mislykkes. »Som når Mark Carney sier, du vet, at mellommaktene bør slå seg sammen. Det er en fantasi. De gjorde det. Det kalles Europa. Og det er vanskelig å gå på et CFR-arrangement i disse dager uten at Europa blir slaktet ned, er jeg redd. Nei, men Europa — dette er et alvorlig problem. BNP-et til Europa har gått fra 90 % av Amerikas til 70 %. Og med dagens takt, og etter vår vurdering, vil de sannsynligvis fortsette å svekkes over tid.«
Men Carney og EU er fast bestemt på å bygge en blokk av land fiendtlige mot USA, fôret med kanadiske ressurser, alt for å stoppe Donald Trump og redde imperiet sitt. Denne blokken ønsker at EU skal ha midlene til å garantere en krig til siste mann mot Russland. De håper desperat på å holde liv i sine døende økonomier med en massiv våpenoppbygging til den krigen. Er dette den vanvittige, fiendtlige trusselen president Trump refererte til i kommentaren sin? Vel, det er større enn selv det. Canada og Europa forsøker å kontrollere Arktis, og med det USAs nordlige forsvarslinje. De planlegger å bygge infrastrukturen til en fullstendig fiendtlig stat på en nordlig grense, komplett med nye kommunikasjonskabler under Arktis. Det ligner svært på måten Ukraina ble satt opp som et offerlam for krigen mot Russland. USA kan ikke tolerere en fiendtlig, eksistensiell trussel på grensen sin, akkurat like lite som Russland kunne det. Så Mark Carney krysser en rød linje her.
Men så, i går kveld, etter en hel uke med drama, leverte Donald Trump nok en gang ukens overraskelse. Det forklarer hvorfor han var så rolig mens Carney og europeerne gjorde alt de kunne for å provosere ham. Han kunngjorde at USA, Danmark og Grønland var blitt enige om en permanent amerikansk tilstedeværelse på Grønland. Her er de avgjørende linjene: »Vi har jobbet med representanter for Danmark og Grønland for å garantere at USA for alltid vil ha muligheten til å gjøre det som er nødvendig på Grønland for å sikre og forsvare Grønlands og USAs sikkerhet.« Og så kickeren: »I tillegg kan ingen amerikansk motstander fra nå av noensinne ha en base på Grønland, ha en militær tilstedeværelse på Grønland, eller gjøre sensitive investeringer på Grønland uten vår uttrykkelige, skriftlige godkjenning.«
Husk nå da Donald Trump først foreslo en dominerende amerikansk militær tilstedeværelse på Grønland. Europeerne fikk panikk og sendte tropper, uansett hvor små de var, for å beskytte det mot en amerikansk invasjon. En slik invasjon ble selvsagt aldri engang diskutert i USA. Europas kunstig skapte hysteri var egentlig et svar på samtalene mellom Donald Trump og Vladimir Putin i Alaska i 2025 om å utvikle Arktis sammen.
Så jeg ser på kartet igjen i morges, og det ser for meg ut som om Canada, London og Brussel nettopp ble «trumpet» enda en gang. De fleste vet ikke at fra 1921 til 1936 opprettholdt det amerikanske militæret en krigsplan mot det britiske imperiet, med Canada som det første målet. Den ble kalt War Plan Red. Hvis Canada ble tatt, resonnerte militæret, ville britene be om fred. Militæret sa at den mest sannsynlige årsaken til krig var Amerikas økonomiske vekst og dets inntrengning i områder imperiet en gang hadde kontrollert. Deres handelspolitikk var også i dødelig konflikt med vår. Imperiet krevde uhindret tilgang til råvarer og politisk dominans over nasjonene som hadde dem. USA ønsket gjensidige handelspartnerskap der begge sider fikk økonomisk utvikling — nokså likt konflikten akkurat nå. I sin prognose spådde det amerikanske militæret at imperiet ville avstå fra å erklære formell krig mot USA, men ville søke å provosere USA til fiendtligheter.
Selvsagt er dagens britiske finansimperium en papirtiger sammenlignet med hva det var da. I dag opererer det gjennom sanksjoner, narrativ- og finanskontroll og stedfortrederkriger. Det har ikke den militære styrken til å gjøre noe annet. Men de er fortsatt i stand til å sprenge verden i lufta gjennom stedfortrederkriger som den nåværende mellom Russland og Ukraina. Og de er fortsatt i stand til å ødelegge landet vårt gjennom alliansen sin med demokratene og kommunistene i deres rekker. Donald Trump er åpenbart klar over dette. Det er derfor han flankerte dem med Grønland. Og han har flere tiltak på blokka.
I den samme direktivet om narkotikakrigsmålene han utstedte 16. september, sa han dette om Canada: »Mens min administrasjon har lykkes med å sikre grensene våre mot invasjon, må Canada og Mexico gjøre langt mer for å stanse strømmen av dødelige narkotika inn i landet vårt. Fentanyl blir fortsatt ulovlig produsert i skjulte kanadiske laboratorier, og forløperkjemikalier og syntetiske stoffer fortsetter å komme inn i USA gjennom Canada. Canada må ta meningsfulle grep for å avvikle narkotikalaboratorier, styrke sikkerheten i forsyningskjeden, og svekke kriminelle nettverk og kinesiske gjenger som opererer langs vår nordlige grense.«
Han nevnte ikke Canadas banker og deres historie som hvitvaskingssentraler for narkotikapenger. I 2024, for eksempel, betalte TD Bank, en stor bank i Canada, en bot på 3 milliarder dollar for å unngå amerikansk påtale. Trump sier nå at Iran-krigen snart vil være over. Bare tenk på hva som vil skje når Scott Bessent retter finansdepartementets debankingsvåpen mot Canadas narkotika- og hvitvaskingsfasiliteter etter den eksplisitte advarselen.
Hos Prometheian Action holder vi øye med Mark Carney, Barack Obama og hans demokratiske venner de neste 45 dagene. Og det gjør presidenten også. Bli med i denne kampen for fremtiden på prometheianaction.com ved å bli betalende abonnent og bidra med så mye du kan for å hjelpe oss å vokse. Vi trenger å vokse svært raskt. Dette har vært din lørdagsoppsummering. Takk for at du lyttet.