Kilde: Promethean Action (YouTube)

På Camp David ble president Trump nylig spurt om avtalen om nedrustning av Hamas. Han kalte det et stort gjennombrudd som ingen trodde var mulig, og forklarte det med suksessen USA har hatt mot Iran — for få måneder siden hadde en slik avtale vært utenkelig.

Kommentatorer har påpekt at Hamas ennå ikke er fullstendig avvæpnet, at Israel ikke har trukket seg helt ut av Gaza, og at Irans revolusjonsgarde (IRGC) fortsatt avfyrer missiler. Likevel mener programlederen at Trump har endret hele den strategiske situasjonen i regionen, og at konflikter som har virket fastlåst i tiår, plutselig har fått en vei ut.

Ifølge en Truth Social-melding fra Trump har «Board of Peace» inngått en historisk avtale om full nedrustning av Hamas og alle andre væpnede grupper i Gaza. Selv MSNBC-programlederen Joe Scarborough, ingen kjent Trump-tilhenger, innrømmet at dette var uten sidestykke. Han forklarte at arabiske stater samlet seg mot Hamas og la press på gruppen, som til gjengjeld fikk tilbud om full amnesti dersom de godtok vilkårene.

Programlederens poeng er at Hamas ikke ga etter for bomber, men fordi pengestrømmen stanset — det iranske finansieringsnettverket som har holdt gruppen operativ, bygget på skallselskaper og mellomledd, ble systematisk demontert. Ikke med luftangrep, men med finansielle virkemidler.

Samtidig fortalte utenriksminister Marco Rubio at Israel og Libanon nå snakker sammen for første gang på 30 år, fordi Trump-administrasjonen har tørket ut den politiske og økonomiske støtten til Hizbollah. Både Hamas og Hizbollah har finansiert seg gjennom de samme iranske kanalene.

I slutten av juli skal amerikansk etterretning ha fanget opp at iranske myndigheter klager over at de ikke lenger klarer å betale sine styrker, som følge av finansminister Scott Bessents sanksjonsarbeid. Iran skal etter sigende frykte finansdepartementet mer enn det amerikanske forsvarsdepartementet.

Programlederen argumenterer for at tidligere sanksjoner mot Iran i stor grad var symbolske, mens denne administrasjonen i stedet har gått etter selve maskineriet som finansierer IRGCs nettverk i utlandet — oljehandel, skyggebanker, skipsfart, forsikring og kryptovaluta. Over ett tusen iranske personer, skip og selskaper skal ha blitt sanksjonert, og sporene skal lede til finansmiljøer i London og Kanaløyene, ikke bare til Teheran. Den iranske valutaen har angivelig kollapset og inflasjonen skal ligge nær 70 prosent.

Videre pekes det på at finansminister Bessent allerede i mars 2025 beskrev nasjonal sikkerhet — sanksjoner, hvitvaskingsarbeid og lignende — som en stor del av sitt daglige arbeid, med iranskstøttede houthiene som et tidlig mål, lenge før den omtalte militæroperasjonen.

Programlederen kobler dette til opprettelsen av «Board of Peace» 19. februar 2026, der representanter for over 40 land — inkludert Egypt, Tyrkia og Qatar — møttes for å legge en plan for gjenoppbygging av Gaza, kort tid før den nevnte operasjonen startet. Lederne av Kasakhstan og Paraguay skal ha omtalt initiativet som et enestående forsøk på å bygge fred gjennom økonomisk utvikling, i kontrast til et system de mener har vært ute av stand til å løse konflikter i flere tiår.

Konklusjonen som trekkes, er at det som skjer i Gaza, Iran og Libanon ikke er separate hendelser, men uttrykk for én underliggende konflikt: mellom et system basert på finansielle omveier og skallselskaper, og en tilnærming som oppmuntrer suverene stater til økonomisk oppbygging. Ifølge programlederen var dette ikke improvisert — planen skal ha blitt lagt lenge før de første skuddene falt.