Kilde: Promethean Action (YouTube)
På Camp David ble president Trump spurt om avtalen om nedrustning av Hamas. Han kalte det et «stort gjennombrudd» som ingen trodde var mulig, og knyttet det direkte til «suksessen vi har med Iran» – for få måneder siden ville en slik avtale vært utenkelig.
Susan Kokinda argumenterer for at Trump har endret det strategiske landskapet i hele Midtøsten på måter «ingen ser komme», og at det avgjørende våpenet verken er krigsministeren eller utenriksministeren, men noe langt mer uventet.
Hun viser til Truth Social-innlegget der Trump kunngjorde at «Fredens Råd» (Board of Peace) hadde fått Hamas til å godta full avvæpning – noe MSNBC-verten Joe Scarborough omtalte som muligens den mest historiske fredsavtalen i Trumps to presidentperioder, uten selv å kunne forklare hvordan det skjedde.
Ifølge Kokinda er forklaringen økonomisk: Hamas ga ikke etter for bomber, men for at pengestrømmen fra Iran – gjennom fasadeselskaper og mellomledd – ble kuttet. Samme mekanisme forklarer hvorfor Israel og Libanon nå snakker sammen for første gang på 30 år, ettersom støtten til Hizbollah tørkes ut.
Hun trekker frem uttalelser om at iranske styresmakter er mer redde for det amerikanske finansdepartementet enn for forsvarsdepartementet, og beskriver hvordan tusenvis av iranske personer, skip og selskaper er blitt sanksjonert – med spor som leder til finansnettverk i London snarere enn til Teheran.
Videre viser hun til finansminister Scott Bessents uttalelser fra mars 2025 om at nasjonal sikkerhet – sanksjoner og bekjempelse av hvitvasking – utgjorde en stor del av arbeidet hans allerede da, lenge før operasjonen mot Iran startet.
Kokindas hovedpoeng er at «Fredens Råd» ble etablert 19. februar 2026, bare ni dager før militæroperasjonen mot Iran («Epic Fury»), og at dette ifølge henne viser at institusjonen ble bygget først – som en erstatning for det gamle systemet – før konflikten i det hele tatt startet. Hun siterer støtteerklæringer fra lederne av Kasakhstan og Paraguay på lanseringskonferansen.
Hun konkluderer med at den virkelige konflikten ikke er Iran, Hamas eller Libanon isolert sett, men en kamp mellom et «plyndringssystem» knyttet til City of London og suverene nasjoner som satser på økonomisk oppbygging og fred gjennom samarbeid.