Kilde: Promethean Action (YouTube)

På Camp David i går ble president Trump spurt om avvæpningsavtalen med Hamas, og svaret hans avslører mer enn man skulle tro. Han kalte det et stort gjennombrudd som ingen trodde var mulig, og pekte på suksessen overfor Iran som forklaring: for fire-fem måneder siden ville en slik avtale vært utenkelig.

Programlederen, Susan Kokinda, peker på at Hamas ennå ikke er fullt avvæpnet, at Israel ikke er ute av Gaza, og at IRGC fortsatt skyter opp missiler — men hevder dette er underordnet poenget: Trump har endret det strategiske landskapet i hele regionen, og konflikter som har virket fastlåst i tiår har plutselig fått en vei ut. Hun hevder våpenet bak dette ikke kommer fra krigsministeren eller utenriksministeren, men fra et helt annet hold.

Torsdag publiserte Trump en melding på Truth Social om at «Board of Peace» hadde nådd en historisk avtale om full avvæpning av Hamas og alle andre væpnede grupper i Gaza. Ifølge programmet overrasket dette selv kommentator Joe Scarborough, som skal ha omtalt det som den mest historiske fredsavtalen i Trumps to presidentperioder. Ifølge en kilde Scarborough siterte, skal arabiske stater ha lagt press på Hamas og gjort klart at gruppen var fullstendig isolert, mot at de fikk full amnesti om de godtok avtalen.

Kokindas påstand er at Hamas ikke ga etter på grunn av bomber eller opprør, men fordi pengestrømmen fra Iran — gjennom stråselskaper og mellomledd — gradvis ble kuttet, ikke med luftangrep, men med finansielle virkemidler.

Hun trekker også fram at Marco Rubio nylig pekte på at Israel og Libanon nå snakker sammen for første gang på 30 år, angivelig fordi Trump-administrasjonen har tørket ut den politiske og økonomiske støtten til Hezbollah. Fellesnevneren mellom Hamas og Hezbollah er ifølge programmet de samme pengene og våpnene fra Iran — men poenget hevdes å være enda større enn Iran alene.

Det vises til uttalelser fra slutten av juli om at Iran angivelig sliter med å betale sine styrker på grunn av finansielt press fra det amerikanske finansdepartementet, med fare for bank- og drivstoffmangel selv i et oljerikt land. En kilde skal ha sagt at iranske myndigheter frykter finansdepartementet mer enn forsvarsdepartementet.

Kokinda argumenterer for at sanksjoner mot Iran tidligere var symbolske, men at denne administrasjonen i stedet gikk etter selve maskineriet som finansierer IRGCs nettverk utenlands — kontoer, stråselskaper og mellomledd som kanaliserer penger til Hamas og Hezbollah. Finansdepartementet skal ha innført sanksjoner mot over tusen iranske personer, skip og selskaper, og rammet oljehandel, skyggebanker, shipping, forsikring og kryptovaluta.

Hennes påstand er videre at pengesporene ikke bare leder til Iran, men til finansmiljøer i London, Knightsbridge, Britiske Jomfruøyer og det Londonbaserte forsikringsmarkedet som skal ha dekket tankskip inntil det ble kuttet. Iran omtales som leietaker av dette offshore-maskineriet snarere enn eier — og maskineriet, ikke bare Iran, hevdes å være det egentlige målet.

Det pekes på at den iranske valutaen har kollektive verdifall og at inflasjonen nærmer seg 70 prosent, og at et land kan overleve bombekampanjer, men ikke føre krig når lønningene uteblir — noe som også rammer Hamas og Hezbollah.

Kokinda hevder at denne økonomiske strategien ikke var improvisert, men bestemt fra starten av Trumps andre periode, og viser til en uttalelse fra finansminister Scott Bessent i mars 2025 om at en stor del av arbeidsdagen hans går med til nasjonal sikkerhet — sanksjoner, hvitvaskingsarbeid og utpekingen av meksikanske karteller som utenlandske terrororganisasjoner. Ifølge Kokinda nevnte Bessent houthiene i Jemen som et tidlig mål, nesten et år før det hun kaller «Operasjon Epic Fury» ble innledet.

Hun kobler dette videre til opprettelsen av «Board of Peace» 19. februar 2026 — ni dager før nevnte operasjon — der representanter for over 40 land, inkludert Egypt, Tyrkia og Qatar, angivelig møttes for å planlegge gjenoppbyggingen av Gaza. Poenget hennes er at institusjonen ble bygget først, og at krigføringen kom i dens tjeneste, ikke omvendt.

Hun siterer også uttalelser fra statslederne i Kasakhstan og Paraguay under det hun beskriver som stiftelsesmøtet, om at dette er et enestående og innovativt fredskonsept bygget på økonomisk utvikling, i motsetning til det de kaller et tidligere «ødelagt system».

Konklusjonen i programmet er at dette ikke handler om enkeltkonflikter — Iran, Hamas eller Libanon hver for seg — men om én overordnet konflikt mellom to systemer: et som hun hevder plyndrer gjennom knutepunkter, stråselskaper og offshore-kontoer med utspring i The City of London, og et som lar suverene nasjoner bygge og vokse økonomisk. Programmet omtaler det siste som «det amerikanske systemet», og hevder at den virkelig avgjørende aktøren i denne konflikten verken har hær eller ambassade.

Episoden avsluttes med en oppfordring om å abonnere på Prometheian Actions nyhetsbrev og støtte kanalens arbeid.